Eventyrlig halvår for norsk sjømateksport

Norge eksporterte sjømat til en verdi av 32,7 milliarder kroner i første halvår 2014. Dette er 5,3 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor, tilsvarende en økning på ca. 20 prosent.

Det har aldri før vært registrert en så høy eksportverdi for sjømat som i første halvår av 2014, og det er samtidig notert ny rekord for juni måned. Sjømateksporten i juni viste en oppgang på 417 millioner kroner eller ti prosent målt mot samme måned i fjor, melder Norges Sjømatråd.

– Norge er en viktig leverandør av sjømat på verdensmarkedet og etterspørselen etter norske produkter har vært svært god første halvår. Veksten i sjømateksporten skyldes først og fremst at økningen i etterspørselen etter laks er større enn tilbudsveksten og at forbrukerne i våre tradisjonelle torskemarkeder har etterspurt torskeprodukter fra Norge etter tidenes vinterfiske, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Norges sjømatråd.

Rekord for laks første halvår

Norge eksporterte laks for 21,5 milliarder kroner i første halvår, en økning på 4,1 milliarder kroner, tilsvarende en økning på 24 prosent målt mot samme periode i fjor. Ser man på juni måned isolert, er det en oppgang på 400 millioner kroner, tilsvarende 14 prosent, til en total eksportverdi på 3,3 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk norsk laks var i juni måned 36,03 kroner, mot 40,97 kroner i juni 2013. Som for foregående måned var Polen, Frankrike og Russland største kjøpere av laks fra Norge.

Eksporten av ørret økte i første halvår med 228 millioner kroner, en økning på 22 prosent, til en total eksportverdi på 1,2 milliarder kroner. I juni var eksportøkningen på syv millioner kroner, tilsvarende fire prosent, til totalt 182 millioner kroner. Største kjøpere av ørret fra Norge er Russland og Japan.

Lavere eksportverdi for sild, økning for makrell

Eksporten av sild falt med 140 millioner kroner i første halvår, en nedgang på ti prosent, til en samlet verdi av 1,3 milliarder kroner. I juni var eksportverdien for sild på 195 millioner kroner, noe som er en nedgang på 76 millioner kroner fra samme måned i fjor, tilsvarende en nedgang på 28 prosent. Russland og Tyskland er de største markedene for sild.

Eksporten av makrell økte i første halvår med 260 millioner kroner, en økning på 41 prosent, til totalt 900 millioner kroner. I juni økte eksporten med 35 millioner kroner, en økning på 50 prosent fra tilsvarende måned i fjor, til totalt 104 millioner kroner. For makrell er det Kina og Nigeria som er de viktigste mottakerne.

Økning for klippfisk og saltfisk

Klippfiskeksporten økte i første halvår med 77 millioner kroner, en økning på seks prosent, til totalt 1,5 milliarder kroner. I juni økte eksporten med 25 millioner kroner, en økning på 13 prosent, til en total eksportverdi på 226 millioner kroner. I første halvår fordelte eksporten seg med 737 millioner kroner på torsk, 612 millioner på sei, 48 millioner på lange, 44 millioner på brosme og tolv millioner på annen hvitfisk.

Eksporten av saltfisk, inkludert filet, økte med 138 millioner kroner i første halvår, en økning på 25 prosent, til en total eksportverdi på 690 millioner kroner. Av dette representerte torsk en eksportverdi på 652 millioner kroner.

Økning for fersk og fryst torsk

Eksporten av fersk torsk, inkludert filet, økte med 333 millioner kroner i første halvår, en økning på 40 prosent, til en total eksportverdi på 1,2 milliarder kroner. For fryst torsk inkludert filet, ble det en økning på 245 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent, til en total eksportverdi på 1,1 milliard kroner. Målt i verdi går 97 prosent av den ferske og 60 prosent av den fryste torsken til EU. Resten av den fryste torsken går i hovedsak til Kina.

E-post