– Flubenzuron er ikke et mattrygghetsproblem

Bruk av lakselusemidlene flubenzuron i norske fiskeoppdrett er ikke et mattrygghetsproblem, men kan være et miljøproblem, mener Mattilsynet.

Oppdrettsfisk fra anlegg som har brukt flubenzuroner mot lakselus og villfisk fisket utenfor oppdrettsanlegg hvor midlene er brukt, er trygg å spise. Det viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning har utført.

Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har undersøkt oppdrettsfisk, miljøet og villfauna rundt et oppdrettsanlegg som ble behandlet med flubenzuroner.

Flubenzuroner er et legemiddel som blir brukt mot lakselus. Stoffet har effekt på skalldannelse hos krepsdyr (som lakselus er). Substansene i middelet blokkerer skalldannelsen. Lakselus skifter skall mellom de ulike utviklingstrinn og blir derfor påvirket av disse medikamentene. Flubenzuroner blir regnet som et lite giftig stoff for mennesker.

Les også: – Brysomme flubenzuroner 21.01.2013

Les også: Lusemidler påvist i villfisk 21.01.2013

– Trygg fisk

I undersøkelsen fant NIFES svært lave og ufarlige nivå i oppdrettsfisken etter tilbakeholdelsestiden, det vil si den pålagte perioden etter behandling som sikrer at oppdrettsfisk som har vært medisinert ikke inneholder restmengder som kan være helsefarlige for forbrukerne, fastslår Mattilsynet i en pressemelding.

– Dette er i tråd med resultatene fra vårt overvåkningsprogram av oppdrettslaks fra slakteri, sier Christine Børnes, seniorrådgiver i Mattilsynet.

NIFES fant stort sett lave nivåer i villfisk som ble fisket rundt oppdrettsanlegget mens behandlingen pågikk.

– Siden konsentrasjonene som er funnet i denne undersøkelsen er lave og stoffet går fort ut av kroppen til fisken, vil det være lite problematisk å spise sei som er fanget i områdene rundt et anlegg i behandlingstiden, sier Børnes.

NIFES fant ingen rester i fisken fanget en periode etter at behandlingen med teflubenzuron var avsluttet.

Resultatene fra denne undersøkelsen bekrefter funnene fra undersøkelsen Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) utførte i 2011.

– Begrenset bruk av middelet

Bruken av flubenzuroner mot lakselus er begrenset. De siste årene er det et begrenset antall anlegg hvor middelet er brukt, og de oppdretterne som brukte det gjorde det kun en til to ganger årlig. En behandling varer mellom 7 og 10 dager.

– Bruk av legemidler er dessuten strengt regulert, og godkjenning av legemidler er en omfattende prosess hvor mattryggheten vurderes nøye, forteller Børnes.

Undersøkelsene viser rester lenge etterpå i sediment og i bunnlevende organismer rundt anlegget som har brukt teflubenzuron.

– Derfor kan bruken av dette middelet være et miljøproblem, ikke et mattrygghetsproblem, avslutter Børnes.