KRONIKK: Lakselusa – en større trussel i år enn i fjor.
Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund
På tross av omfattende innsats for å avluse den norske oppdrettslaksen viser nye tall fra Mattilsynet at det er like mye lus nå som i fjor. Situasjonen er langt alvorligere i år. De omfattende avlusningstiltakene har ikke virket. Det må langt sterkere lut til for å få kontroll på situasjonen. Skal vi klare det, er det ingen vei utenom en reduksjon i oppdrettsnæringene. I alle fall i de mest lusebefengte områdene.
Lars Haltbrekken. Foto: Audun Garberg / NaturvernforbundetDen planlagte økningen på 5 prosent i oppdrettsnæringa ble lagt på is da lusesituasjonen i fjor kom ut av kontroll. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen vil fortsatt ikke annonsere om det er aktuelt med en utvidelse.
Ved å si nei til den planlagte utvidelsen har regjeringen innrømmet at luseproblemet er knyttet til volumet i oppdrettsnæringen. Når det ikke var nok å stanse veksten og sette i verk en rekke avlusningstiltak må oppdrettsproduksjonen reduseres.
Det er det siste året brukt store mengder leppefisk for å få bukt med lakselusa. Fangsten av leppefisk til oppdrettsnæringen er ikke regulert og ingen vet hvilke konsekvenser uttaket har for de økosystemene leppefisken tas fra og de den settes ut i.
Det er grunn til å tro at leppefisk har unike, lokalt tilpassede, genetiske bestander langs kysten. Den fangsten av leppefisk (gressgylt, grønngylt og bergnebb) til oppdrettsnæringen som nå foregår med teiner og ruser truer med å tømme slike lokale bestander. Det finnes ikke bestandsberegninger eller kvoter for uttaket. Naturvernforbundet er bekymret for at fjerning av leppefisk kan gi skadelige ringvirkninger i lokale økosystem, for eksempel oppblomstring av alger og skadeorganismer.
Uttaket og utsettelsen av leppefisk må under kontroll. Hvis ikke kan bruken av leppefisk i oppdrettsnæringen føre til negative konsekvenser for både i de områdene de tas fra og de områdene de settes ut i.
