Helsefordelene ved å spise fisk, oppveier de ubetydelige risikoene som dagens nivå av miljøgifter i fisk representerer.
Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet med, i en ny vurdering av nytte og risiko ved å spise fisk. Rapporten viser at ingen får i seg skadelige mengder av miljøgifter av å spise mye fet fisk, heller ikke gravide og kvinner i fruktbar alder, melder Mattilsynet.
Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en oppdatering av vurderingen som komiteen publiserte i 2006. Vurderingen er bestilt av Mattilsynet i samarbeid med Helsedirektoratet.
– Denne oppdateringen er viktig for at vi skal kunne gi gode råd til befolkningen om hva som er trygt og sunt og spise, sier Harald Gjein, direktør i Mattilsynet, og Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.
– Fisk er viktig og sunt
VKM konkluderer at det er godt dokumentert at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar positivt til utvikling av nervesystemet hos foster og barn. De som spiser lite fisk, det vil si mindre enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken, kan gå glipp av disse helsefordelene.
– Vi vet fra før at fisk og fiskeolje beskytter mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, og kan redusere risikoen for død av hjertesykdom. Fisk er dessuten en god kilde for næringsstoffer som vitamin D, selen og jod, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
– Kvinner i fruktbar alder bør spise mer fisk
– Vi anbefaler at man spiser fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruker fisk som pålegg. Det er gledelig at denne rapporten underbygger kostrådet om fisk, og at den viser at det ikke er grunnlag for å anbefale egne varsomhetsregler for gravide eller kvinner i fruktbar alder. Den viser tvert om hvor viktig der er at denne gruppen spiser fisk, fordi det er godt dokumentert at mors inntak av fisk bidrar positivt til utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes, sier Klepp.
For å oppnå helsefordelene, må man spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser imidlertid mindre enn ett fiskemåltid. Fosteret og barnet som ammes, kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.
Det er videre dokumentert i VKMs rapport at kosttilskudd med fiskeolje ikke gir alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det trengs også mer kunnskap om hvorfor fisk er sunt.
Miljøgifter i oppdrettsfisk har gått mye ned
All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter, men mengdene og stoffene varierer. I 2006 fant VKM at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste potensielle risiko.
– Derfor ba vi Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å konsentrere seg om disse stoffene da vi bestilte oppdateringen, sier Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet.
I den nye gjennomgangen fant VKM ikke grunnlag for å si at nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006. Derimot inneholder nå oppdrettslaksen 70 prosent mindre PCB og dioksiner. For kvikksølv er nivået i oppdrettslaks halvert. Fet oppdrettsfisk inneholder fortsatt og nå enda mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.
VKM konkluderer derfor med at verken storspisere av fisk eller andre får i seg skadelige mengder av miljøgifter fra fet fisk. VKMs beregninger viser at du kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at du risikerer å få i deg skadelige mengder av miljøgifter. Dette gjelder også når du legger til dioksiner og PCB fra annet kosthold og tran.
– Det er gode nyheter at VKM konkluderer med at fet fisk er trygt og at ingen, heller ikke kvinner i fruktbar alder, får i seg skadelige mengder av miljøgifter av å spise mye fet fisk, sier Harald Gjein.
Mattilsynet advarer fremdeles mot fisk og sjømat fangstet i noen forurensede områder.
– Vi har noen advarsler mot at folk spiser fisk og sjømat fra forurensede områder der det funnet høyt innhold av miljøgifter. I tillegg advarer vi mot å spise fiskelever fra torsk fisket langs kysten, forteller Gjein.
– Andre stoffer heller ingen trussel
Siden fiskefôr til oppdrettsfisk i økende grad kommer fra planter, ble VKM bedt om å vurdere innholdet av miljøgifter som plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner) i oppdrettsfisk. Siden nivåene av disse er svært lave og ofte ikke påvises selv med følsomme analysemetoder, mener VKM at de ikke utgjør noe mattrygghetsproblem.
Heller ikke rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk mener VKM utgjør noen helserisiko.
– Bruken av medisiner i oppdrettsnæringen er relativt liten sammenlignet med mengde produsert fisk. Selv med veldig følsomme metoder finner vi bare enkelttilfeller med lave nivåer, forteller Gjein.
Noe redusert næringsinnhold i oppdrettsfisk
Rapporten viser også at økningen i plantebasert fôr medfører et lavere innhold av de marine fettsyrene enn det som fantes i oppdrettsfisken da fôret i større grad var produsert av animalske råvarer. Det er imidlertid fortsatt slik at fisk er hovedkilde til disse fettsyrene, opplyser Mattilsynet.
