Tvinger frem en folkevandring til Oslo

KRONIKK: Regjeringen tvinger frem en folkevandring fra regionene og til Oslo.

Av Håvard Y. Jørgensen, adm.dir. i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)

Håvard Y. Jørgensen
Håvard Y. Jørgensen

Antall offentlige stillinger i Oslo bør reduseres kraftig og fordeles til andre regioner. En omfordeling av offentlig arbeidskraft vil sikre utviklingen av det private næringslivet i hele Norge, og i sum vil dette gi økt verdiskaping for nasjonen.

37 prosent av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i hovedstaden. Mindre asfalt og mer landlige omgivelser frister mer, viser en undersøkelse som Sentio har laget for Nationen. Samtidig minker antall hoder i andre deler av landet, hoder som i stor grad ender opp i Oslo. Hvilke drivkrefter ligger bak denne flyttestrømmen?

700 000 i Oslo
Som undersøkelsen til Sentio viser sier mange mennesker i hovedstaden at de egentlig ikke vil bo der. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet prognoser for befolkningsveksten i sine områder frem til 2030. Tallene viser en vekst uten sidestykke, og befolkningen vil øke til rundt 700 000. Rapporten ble lagt frem 20. mai 2009 og har knapt nok vært kommentert i mediene. Veksten sprenger alle kjente rammer, Oslo har vokst seg for stor og fortsetter å vokse.

Unge flytter sørøst
I antall har hovedstaden klart flest offentlige ansatte, ingen andre kommuner er i nærheten. Disse faste stillingene representerer for mange akademikere selve drømmejobben: De er sikre, betaler bra og er utfordrende. Hvis Hr og Fru akademiker skal lykkes med å skaffe seg relevante jobber på samme sted og tid i Norge, seiler Osloregionen opp som den soleklare vinner.

Med økende befolkning øker også behovet for alle tjenester, og dermed fungerer folkevandringen som en selvforsterkende kraft. Ved å opprettholde et stort antall offentlig arbeidsplasser i Oslo bidrar de folkevalgte til dette.

Kunnskapsklynger, trivsel og fritidstilbud
I tillegg til argumentet med å kunne tilby nok jobber, er fritidstilbud en annen svært viktig driver i folkevandringen. Jeg våger meg frempå med at en befolkning under 20 000 er for få for de aller fleste, men noe særlig over 150 000 er heller ikke nødvendig. Man må ikke nødvendigvis bo midt blant disse menneskene, men for å trives ønsker mange av oss å ha tilgang til fritidstilbudet som skapes av et såpass stort antall personer. Folk må ønske å bo der næringslivet finnes, trivsel er og blir den viktigste drivkraften for å lykkes som land og næringsutvikler.

En videre vekst i Oslo er feil bruk av offentlige midler. Med sine 590 000 innbyggere er maksimalgevinsten allerede hentet ut for denne regionen, det er lite å hente på å bli enda større. Norge trenger i stedet en bedre geografisk spredning av offentlig virksomhet enn vi ser i dag. Det vil legge grunnlaget for flere og mindre kunnskapsklynger, klynger som er helt nødvendige for å hente ut nasjonen potensial.

Næringslivet finnes i stor grad utenfor Oslo og flere offentlige arbeidsplasser i regionene vil gjøre det lettere å hente inn rett person til rett jobb. Samarbeid mellom privat og offentlige virksomhet er nøkkelen her.

Flyttebilene fylles hver eneste dag, og Norge som nasjon er taperen. Det offentlige må stokke de offentlige kortene på nytt og aktivt ta rollen som støttespiller og næringsutvikler.

E-post