Utidig hersketeknikk

KRONIKK: Havforskningsinstituttet (HI) forsøker å kneble debatten om forvaltningsregelen for nordøst arktisk torsk, skriver Jan Ivar Maråk i denne kronikken.

Det er dessverre ikke overraskende når torskeforskerne ved Havforskningsinstituttet i et avisinnlegg i Fiskaren fredag 10. september, konkluderer med at det ikke er biologiske grunner for å endre den avtalte høstingsregelen for nordøst arktisk torsk.

Av Jan Ivar Maråk, utredningsleder i Fiskebåtredernes Forbund

Når forskerne Knut Sunnanå, Bjarte Bogstad, Harald Gjøsæter og Ingolf Røttingen, i tillegg forsøker å stemple Fiskebåtredernes Forbund sitt forslag til forvaltningsregel for nordøst arktisk torsk som «grådig», gjennom overskriften «Mykje vil ha meir», blir det mest trist.

Sakens kjerne
Sakens kjerne er hvor mye det skal være tillatt å endre totalkvoten for nordøst arktisk torsk fra et år til et annet. I den opprinnelige forvaltningsregelen var det kun adgang til å endre kvotene med 10 prosent neste år. Fiskebåt har argumentert med at det burde være tillatt å endre kvotene med inntil 20 prosent fra et år til et annet, både på oppturer og nedturer. Det er understreket at dette vil gjøre det mulig å fastsette kvoter som er mer i takt med dynamikken i bestanden. Fiskebåt har også ment, og mener, at det er uheldig å bygge opp for store predatorbestander, fordi disse i visse situasjoner kan utgjøre en trussel mot andre arter i økosystemet.

Utviklingen 2009-2011
Norge og Russland ble som et ekstraordinært tiltak, enige om å øke totalkvoten med ca 20 prosent for kvoteåret 2009, i tråd med forslaget fra Fiskebåt. I kvoteforhandlingene for 2010 ble Norge og Russland enige om å ta inn et nytt element i forvaltningsregelen som innebærer at fiskedødeligheten ikke skal komme under 0,30. Dette innebærer at kvotene i perioder med bestandsvekst kan økes med mer enn 10 prosent, og det var bakgrunnen for at totalkvoten økte med 16 prosent i 2010, og nye 16 prosent i ICES sitt kvoteforslag for 2011. Dette representerer en delvis imøtekommelse av forbundets forslag.

- Skivebom
Når det gjelder kvoteåret 2011, er det minimal forskjell på forslagene fra ICES og Fiskebåt, med henholdsvis 16 prosent og 20 prosent kvoteøkning. Å karakterisere det ene som forsvarlig, og det andre som grådig, blir en total skivebom. Den viktigste forskjellen på dagens forvaltningsregel og forslaget fra Fiskebåt er imidlertid hva som skjer i nedgangstider. Mens forvaltningsregelen forskerne forsvarer kun åpner for at kvotene kan reduseres med 10 prosent når bestanden går nedover, innebærer forslaget fra Fiskebåt at kvotene kan kuttes med 20 prosent, og det reduserer risikoen for et ”bestandssammenbrudd”. En forvaltningsregel som åpner for større kvoteendringer er generelt mer biologisk robust enn en strategi som legger opp til mest mulig stabilitet. Havforskerne skriver ”oppsiktsvekkende” nok i innlegget at en avgrensning i prosentvis årlig kvoteendring, generelt vil gjøre en forvaltningsregel mindre føre var. Overraskende fordi de hele tiden argumenterer for det motsatte.

Fare for nedgang?
Hva er så sannsynligheten for en nedgang i torskebestanden i Barentshavet? Ikke særlig stor, ifølge forskerne, og la oss håpe at de får rett. Klok av skade frykter vi imidlertid at vi før eller senere vil stå overfor en dramatisk endring i økosystemet i Barentshavet. Det kan for eksempel skje ved at en ny sterk årsklasse av norsk vårgytende sild (som i alle fall mange i pelagisk sektor ønsker seg) stenger for lodderekrutteringen. I et slikt scenario er vi redd for at forskerne mer enn gjerne skulle hatt anledning til større kvotekutt enn 10 prosent, som i dagens forvaltningsregel, men det er vel for mye forlangt å få de til å innrømme det i dag. Det virker som om forskernes frykt for høyere kvote, er større enn manglende mulighet til å skjære ned på kvotene.

Avkastning
Forskerne sier avslutningsvis i innlegget sitt at det «Innan næringslivet elles er vanlig å ta vare på overskotet i gode tider og setje det av til bruk i dårlege tider. Vårt råd vil vere å gjera sameleis her». Nå tror jeg at næringsutøverne er vel så gode som forskerne til å få god avkastning av investerte midler, og det finnes dessverre nok av eksempler på at sparing i havet kan bli dyrt i lengden. Akkurat det blir imidlertid en litt annen diskusjon, men vi tror nok kanskje også forskerne må innrømme at det har vært mer fornuftig å øke kvotene med 20 prosent og 16 prosent de siste årene, enn 10 prosent, som forskerne aller helst har ønsket seg.

- Meget ansvarlig
Fiskebåt har tatt til orde for en evaluering av dagens forvaltningsregel for nordøst arktisk torsk, og målet er å finne en regel som er bedre for torsken, og bedre for næringsutøverne. Når forskerne forsøker å kneble denne debatten, gjennom å sette et grådigstempel på forslaget fra Fiskebåt, representerer det en form for utidig ”hersketeknikk” som vi burde vært foruten. Jeg vil våge den påstanden at Fiskebåt har opptrådt meget ansvarlig i kvotefastsettingsspørsmål de siste årene, og Fiskebåt har gått foran når det gjelder miljømerking av norsk fisk, som også setter klare føringer på hvordan kvotene kan fastsettes. Forskernes innlegg illustrerer en svært uheldig tilnærming til en debatt om forvaltningsregelen for nordøst arktisk torsk, og dette bør de ansvarlige i Havforskningsinstituttet ta tak i.

Relatert artikkel:
•  - Tar ikke høyde for bestandsreduksjon 27.10.2009

E-post