Skretting svarer Naturvernforbundet

KRONIKK: At Haltbrekken er forvirrret får han ta på egen kappe, skriver fiskefôrprodusenten Skretting i et svar til Naturvernforbundet.

Lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, gikk nylig ut og hevdet at «det hersker full forvirring om hva norsk oppdrettslaks spiser». Samtidig hevdet Haltbrekken at lakseoppdrett ikke er matproduksjon, men «matreduksjon».

Les også: Krever åpenhet om hva laksen spiser 26.11.2010

Nå får han svar fra fiskefôrprodusenten Skretting AS. Les svaret fra Skretting her:

Svar til Norges Naturvernforbund

I nok et løst fundert angrep på norsk laksenæring, slik det blant annet kommer frem i Dagens Næringsliv 25. november i år, går Lars Haltbrekken ut og hevder at det er full forvirring rundt innholdet av fôret som brukes til oppdrettslaks.

At Haltbrekken er forvirret får han ta på sin egen kappe, det betyr kanskje at han ikke har internettforbindelse eller rett og slett ikke har tatt seg tid til å lete etter den informasjonen han hevder ikke eksisterer.

Åpenhet
Å si at fiskefôrbransjen ikke er åpne rundt innholdet i fôret er nemlig en grov løgn. Som landets (og verdens) største produsent av fôr til oppdrettsfisk har Skretting praktisert full åpenhet rundt dette i lang tid. Vi utgir årlig en miljørapport som blant mye annet viser hvilke arter som brukes i fôret og hvor stor prosentandel hver art representerer. Denne rapporten ligger åpent ute på vår hjemmeside. For den som vil ha kortversjonen finnes tallene samlet på denne siden

På samme sted finnes også et regnestykke som viser hvor mye villfisk vi er avhengig av for å produsere ett kg laks. Mens Haltbrekken har kommet frem til 3 kg villfisk per kg laks, har vi regnet oss frem til 2,02 kg. Differansen skyldes først og fremst at Naturvernforbundet ikke har tatt utgangspunkt i et typisk laksefôr slik de lages i dag. Mange vil likevel bruke dette regnestykket til å si at vi bruker mer fisk enn vi produserer. Men dette er først og fremst et problem dersom den alternative bruken av disse råvarene hadde vært bedre for miljøet eller menneskeheten.

Mat fra de fattige?
Da er vi over på en annen av Haltbrekkens påstander. «Vi tar maten ut av munnen på folk som har få alternativer». Dvs. at fisk som kunne blitt brukt til menneskemat blir brukt til å lage fiskefôr i stedet. Virkeligheten er ikke slik. Mange av fiskeriene som brukes i fiskemel og –olje er i utgangspunktet ikke anvendelig som menneskemat, eller den omsettes ikke til konsum pga andre årsaker. Avskjær fra konsumfiskindustrien er dessuten en viktig innsatsfaktor i fiskemelproduksjonen. Med sin logikk bør Haltbrekken samtidig oppfordre oss alle til å bli vegetarianere. Mye av fôret som brukes til gris og kylling kunne blitt brukt direkte til menneskemat og beitemark til storfe kunne blitt brukt til å produsere vekster som vi mennesker kunne spise direkte.

Videre glemmer Naturvernforbundet at de aktuelle fiskeriene som går til mel og olje har vært stabile i 30-40 år - selv FØR oppdrett ble en næring som ble bruker av disse råstoffene. Før gikk råstoffet til fôr i landbruket, til maling og margarinproduksjon. Det var ikke like klokt. Nå anvendes mer til oppdrett. Det er svært klok ressursanvendelse da laksen er et av de husdyrene som utnytter fôret sitt best med en fôrfaktor tett på 1:1.

Stiller krav til leverandører
Et annet viktig poeng i denne sammenheng er at fiskemel- og olje er små råvarer. Det produseres i verden tre ganger så mye hvitløk som fiskemel for eksempel. Dette er likevel ikke en unnskylding for å utnytte disse råvarene ukritisk og det gjør vi jo heller ikke. I Skretting har vi en streng policy på hvilke marine råvarer vi kjøper inn der vi fokuserer på følgende kriterier. 

  1. Villfisk brukt i produksjonen av marine råvarer må ha sin opprinnelse fra fiskerier som er forvaltet i henhold til gjeldende nasjonale lover og regler, og ikke fra fiskerier som er ulovlige, uregulert eller urapportert.
  2. Fisken som brukes må ikke komme fra arter som er klassifisert som kritisk truet eller truet i IUCN sin rødliste (The International Union for the Conservation of Nature and Natural Resources.).
  3. Opprinnelsen til villfisk brukt i produksjonen av marine råvarer skal dokumenteres
     

Erstatter marine råvarer
Til slutt skal det sies at vi som fôrprodusent slettes ikke er blinde for de utfordringene vi har på råvaresiden. Vi vet at vi er avhengige av sårbare marine ressurser som ikke kan beskattes mer enn de allerede gjør. Derfor har vi i en årrekke jobbet aktivt med å redusere vår avhengighet av marine råvarer. Dette har skjedd ved en gradvis innføring av vegetabilier. En skal ikke mange år tilbake før laksefôret inneholdt 70 prosent marine råvarer. Nå er dette nede på litt i overkant av 30 prosent for våre volumprodukter. Takket være et stort forskningsgjennombrudd i slutten av 2009 har vi greid å redusere innholdet av fiskemel fra 25 til 15 prosent. Dette har spart ”oppdrettsnæringen” for 100.000 tonn fiskemel bare hittil i 2010.

Denne utviklingen vil utvilsomt fortsette. Vi er en del av en ansvarlig næring som ikke har noe ønske om å sage av den grenen vi sitter på. Samtidig har vi også et helt legitimt ønske om å tilby sunn og ernæringsmessig viktig mat til en stadig voksende befolkning.

E-post