Sjømat skaper effektive arbeidsplasser

KRONIKK: Flere svensker, polakker og andre utlendinger kommer til Norge for å jobbe. Og vi trenger dem.

Av: Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør FHL

Utfordringen for den norske velferdsstaten er ikke mangel på arbeidsplasser, men behovet for økt verdiskaping. Politikere som er opptatt av å få mest mulig verdiskaping per årsverk, bør studere sjømatnæringen.

Energi og mat. To nødvendighetsgoder som verden må ha mer av. Vi hører ofte at Norge "trakk et vinnerlodd" da vi fant oljen. Men vi kan kassere inn én stor gevinst til, og den har lite med flaks å gjøre: Den har vi vunnet gjennom generasjoner og sikret gjennom moderne forvaltning - og den har evighetens perspektiv: Maten fra havet.

Etter den siste olje
Når oljen tar slutt, for det gjør den, vil vi fortsatt ha en stor og fremtidsrettet norsk sjømatnæring som er basert på fornybare ressurser. Norge er allerede blitt verdens nest største sjømateksportør - kun slått av Kina. Hver eneste dag er landene i Europa helt avhengige av sjømattilførselen fra Norge. Det tok oss bare 40 år å bli verdens største lakseprodusent, og etter alle solemerker vil vi om 10, 20 og 30 år ha en stadig sterkere posisjon som leverandør av laks, torsk, sild og annen mat til verdensmarkedene.

Det er politikerne som sitter med nøkkelen til videre utvikling og vekst i disse store matproduserende sektorene. Dét burde være en takknemlig oppgave for en nasjon som trenger ny verdiskaping for å bygge og sikre velferdsstaten. Sjømatnæringen kjennetegnes nettopp av lønnsomme, subsidiefrie distriktsarbeidsplasser som gir tilbake ekstra stor verdiskaping til samfunnet.

En effektiv sektor
Ser vi bort fra oljenæringen, er fiskeri- og havbruksnæringen overlegen andre sektorer når det gjelder verdiskaping per sysselsatt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at verdiskapingen per ansatt i et oppdrettsselskap er dobbelt så høy som innen treforedling, næringsmiddelindustrien, eller sammenlignet med gjennomsnittet for fastlandsnorge.

Over år er dessuten veksten i verdiskaping langt høyere innen sjømat enn alle andre norske næringer, inkludert oljesektoren (se figur). I en verden med økende behov for mattilførsel er det ikke overraskende - og særlig ikke når man vet at havbruk spesielt er den delen av alle matproduserende sektorer som vokser mest år for år.

Ringvirkningene
En nasjonal ringvirkningsanalyse (FHF/Sintef, 2011) viser at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skaper store ringvirkninger både økonomisk og sysselsettingsmessig. Kortversjonen er at én krone i verdiskaping i sjømatnæringen er én krone skapt i andre næringer. For hvert nye årsverk skapes det ett nytt årsverk i annet næringsliv.

Både oppdrettere, fiskere og fiskeindustrien skaper altså stor aktivitet og økonomiske ringvirkninger langs kysten. Store og små oppdrag som drypper på lokale rørleggere, elektrikere, verksteder og verft, transportører, utstyrsleverandører, byggfirma, hoteller og lignende. Totalt skaper fiskeri- og havbruksnæringen 46.000 årsverk inkludert ringvirkninger. Dét er industriutvikling i praksis.

Milliardene yngler
For sjuende år på rad ble det i 2010 satt ny eksportrekord på norsk sjømat. Næringens samlede bidrag til landets brutto nasjonalprodukt (verdiskapingen) beløper seg til 40 milliarder kroner årlig. Ringvirkningene står for 20 milliarder av dette, og skapes enten lokalt eller regionalt.

Så i en tid da vi må importere arbeidskraft for å fylle jobbene i det norske samfunnet, er det kanskje på tide å se hvor vi kan få mest igjen for innsatsen. Hvilke næringer lønner det seg for velferdsstaten å utvikle videre?

Svaret er å finne langs kysten. Fortsatt.

Verdiskapingen per sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringen er overlegen andre næringssektorer. Grafen viser dessuten at veksten i verdiskaping er langt høyere innen sjømatnæringen enn alle andre norske næringer, inkludert oljesektoren. Kilde: Professor Ragnar Tveterås / UiSVerdiskapingen per sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringen er overlegen andre næringssektorer. Grafen viser dessuten at veksten i verdiskaping er langt høyere innen sjømatnæringen enn alle andre norske næringer, inkludert oljesektoren. Kilde: Professor Ragnar Tveterås / UiS