Elvefiske

Oppdatert: 26. januar 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett

Avliva atlantisk laks
Avliva atlantisk laks
2023
51 767
Elvefiske etter laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks
Elvefiske etter laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks
Stk
20202021202220231
Avliva fisk
Atlantisk laks94 59256 86570 44951 767
Sjøaure34 18222 48725 06121 394
Sjørøye5 0884 2123 6322 780
Regnbogeaure81170177143
Pukkellaks2 47111 8038116 120
Fisk sleppt ut att
Atlantisk laks28 75221 35727 22918 826
Sjøraure11 52311 12410 56511 304
Sjørøye1 5451 0451 3441 011
12022: Førebelse tal
2Fangst frå tiltaksfiske etter pukkellaks er frå og med 2023 rapportert til Miljødirektoratet, og er ikkje medrekna i offisiell statistikk.
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Fylkesfordelt fangst av avliva laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Fylkesfordelt fangst av avliva laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Stk
    Fangst i altAtlantisk laks, vektklasserSjøaureSjørøye
    I altUnder 3 kg3 - 7 kgOver 7 kg
    2023
    Heile landet1 75 94151 76727 70818 3355 72421 3942 780
    Oslo og Viken2 8071 5215066383771 2860
    Vestfold og Telemark4 0433 9601 1142 245601830
    Agder6 6506 2153 4192 5152814350
    Rogaland8 3638 2654 1073 569589980
    Vestland4 9493 2431 7091 1923421 7042
    Møre og Romsdal5 7904 7842 6061 7823961 0060
    Trøndelag - Trööndelage10 9889 2994 6262 9251 7481 6836
    Nordland7 6452 4692 007408544 474702
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku24 70612 0117 6143 0611 33610 6252 070
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fangst av laks i utvalde elvar/vassdrag. Førebelse tal
    Fangst av laks i utvalde elvar/vassdrag. Førebelse tal
    KgStk
    Laks i altAvliva laksLaks sleppt ut attLaks i altAvliva laksLaks sleppt ut att
    2023
    Drammenselva5 5505 54378708691
    Numedalslågen16 88416 7681163 5183 49028
    Otra3 5713 504671 1651 13035
    Mandalselva9 0078 8491582 6912 63457
    Bjerkreimselva5 9575 4754822 3662 171195
    Ogna2 0682 0036570767730
    Håelva2 3022 02327980772186
    Figgjo2 2342 02820673565877
    Etneelva8287963223721225
    Lærdalselva769107591152113
    Bondalselva1 2221 22203513510
    Drivavassdraget3 4213 389325815747
    Surna m/Rinna2 1791 521658518360158
    Stordalselva i Åfjord90890533493472
    Orkla18 5885 44813 1403 5501 1332 417
    Gaulavassdraget21 5678 70112 8663 8291 4792 350
    Namsenvassdraget11 85310 5661 2873 1692 602567
    Stjørdalsvassdraget6 5894 3552 2341 590971619
    Årgårdsvassdraget1 0681 0491955754116
    Vefsnavassdraget5 1841 2423 9421 382384998
    Beiarvassdraget2 9585772 381729250479
    Målselvvassdraget8 3727 8065662 2372 093144
    Reisavassdraget (Nordreiselva)135013550050
    Vestre Jakobselv1 7025541 148518220298
    Altavassdraget14 6589 3535 3052 2551 658597
    Repparfjordelva m/Skaidijohka7 4704 5592 9112 9241 7321 192
    Stabburselva Vesterbotn2 0751 228847489313176
    Lakselva i Porsanger5 2811 9323 349852328524
    Tana m/bielver (norsk del)1 1146153241212
    Neidenelva (norske del)3 9882 4051 5831 103683420
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fylkesfordelt fang og slepp av laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Fylkesfordelt fang og slepp av laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Stk
    Fangst i altAtlantisk laks, vektklasserSjøaure og sjørøye
    I altUnder 3 kg3 - 7 kgOver 7 kg
    2023
    Heile landet1 31 14118 8268 9075 9723 94712 315
    Oslo og Viken5123211549572191
    Vestfold og Telemark49341615315
    Agder5874053375711182
    Rogaland1 738942488315139796
    Vestland3 4011 5125355754021 889
    Møre og Romsdal2 1828924262662001 290
    Trøndelag - Trööndelage8 6086 4722 3662 3781 7282 136
    Nordland5 6702 7901 5438204272 880
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 8 3945 4583 0421 4519652 936
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fangst av pukkellaks og regnbogeaure dei siste 4 åra
    Fangst av pukkellaks og regnbogeaure dei siste 4 åra
    Pukkellaks1 Regnbogeaure
    KgStkKgStk
    2020714713281
    2021190 968111 803204170
    202212281187177
    202332 40516 120164143
    1Fangst frå tiltaksfiske etter pukkellaks er frå og med 2023 rapportert til Miljødirektoratet, og er ikkje medrekna i offisiell statistikk.
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken gjev ei oversikt over fangst av laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks i elvar og vassdrag. Det er skilt mellom fisk som er avliva og fisk som er sett levande ut i elva att.

Anadrome laksefisk

Laksefisk som vandrar mellom sjø og ferskvatn og som er avhengig av ferskvatn for å reprodusere seg, samt rogn og ungar av slik fisk. Rømt eller utsett oppdretta laksefisk som kan vandre frå sjø til ferskvatn reknast som anadrom laksefisk når dei lever fritt i sjø eller vassdrag.

Vekt

Vekta av fisken er vekta før fisken blir sløyd (kilo rund fisk).

Fang og slepp

Fisk som blir fanga og sett levande ut i elva igjen.

Pukkellaks

Pukkellaks er ein stillehavslaks som blei sett ut på Kolahalvøya frå 1956 til 1998. Den spreidde seg fyst til dei nordlege elvane i Noreg, der det no er påvist sjølvreproduserande bestandar. Den har ein toårig livssyklus og kjem tilbake til vassdraga annakvart år.

Før 1993 er talet på Atlantisk laks og vekta av laksen spesifisert på gruppene laks under 3 kg og laks 3 kg og over. Frå og med 1993 er laksen fordelt etter desse gruppene: Laks under 3 kg, laks mellom 3 og 6,9 kg og laks 7 kg og over

Namn: Elvefiske
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Foreløpig ikkje fastsett

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Tal for kvar enkelt elv, fylkestal og tal for heile landet

Årleg. Førebelse tal blir publisert i januar året etter fisket har gått føre seg. Statistikkbanken blir oppdatert med endelege tal i april.

Miljødirektoratet rapporterer til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization).

SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.

SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken skal gje informasjon om fangst av anadrom laksefisk i norske elvar og vassdrag. Statistikken representerer ein tidsserie frå 1876 og er eit sentralt element i det nasjonale og internasjonale overvakings- og forvaltningsarbeidet med anadrome laksefisk.

Frå 1963 til 1992 kom opplysningane frå laksestyra. Landet var delt inn i 34 laksedistrikt, og formannen i kvart styra rapporterte frå eiget distrikt. Laksestyra blei nedlagde 31. desember 1992, og frå og med 1993 byggjer statistikken på oppgåver frå statsforvaltaren. Frå og med 2004 kan fiskerettshavar eller fiskeforvaltar nytte elektronisk rapportering via Internettadressa https://fangstrapp.no

Frå og med 2009 skal fisk som blir sleppt levande ut i sjøen igjen rapporterast (fang og slepp).

Frå og med 2019 blir det samla inn opplysningar om fangst av sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks.

Fangststatistikken er ei viktig informasjonskjelde for naturforvaltning, presse, interesseorganisasjonar og andre aktørar. Forskingsmiljø nyttar statistikken til mellom anna å vurdere bestandsutvikling og til å gjere utrekningar av den samfunnsøkonomiske nytta av laksefiske.

Statistikken er eit sentralt element i det nasjonale og internasjonale overvakings- og forvaltningsarbeidet med anadrome laksefisk.

Noreg har også forplikta seg til årleg å rapportere fangststatistikk til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization).

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Tal for sjøfiske etter laks og sjøaure blir presenterte i eigne artiklar frå SSB.

Statistikken blir utvikla, utarbeidd og formidla med heimel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Fiske og fangst.

Ikkje relevant

Populasjonen definerast av "Lakseregisteret - Rapportering av elvefangst" på https://fangstrapp.no. Fangst frå den enkelte fiskar summerast til total fangst i elver/vassdrag. Statistikken omfattar fangst av laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks teke med stong i norske elvar. Rømt oppdrettsfisk reknast med i statistikken. Frå og med 2009 omfattar statistikken også fisk som er sett levande ut i elva igjen (fang og slepp).

Alle som fiskar etter laks og sjøaure i elvane skal rapportere fangsten. Fangstmelding frå den enkelte fiskar samlast inn av fiskerettshavar. Fiskerettshavar sender samla fangstmelding til statsforvaltaren eller legg tala inn i rapporteringsløysinga "Lakseregisteret - Rapportering av elvefangst". Statsforvaltaren er ansvarleg for at det blir registrert rapportar for kvar elv. Det skal rapporterast fangst av laks og sjøaure fordelt på avliva fisk og gjenutsett fisk (fang og slepp) og avliva fangst av sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks.

Data vert henta inn frå den nasjonale basen "Lakseregisteret - Rapportering av elvefangst" via https://fangstrapp.no. Rettshavar (fellesforvaltinga for elva eller elveeigarlaget) skal rapportere fangsten til statsforvaltar eller rapportere via Fangstrapp.no seinast 2 veker etter siste fiskedag. Fisketida i elvane varierer, men alt fiske skjer mellom 15. mai og 31. oktober. For manglande rapportering blir Statsforvaltarane kontakta, og datainnsamlinga blir avslutta i førsten av januar året etter.

Med editering meiner vi kontroll, gransking og endring av data. Data frå Lakseregisteret blir lasta ned og overført til eit kontroll og rettesystem. For å identifisere feilføring og feiltasting er det lagt inn maskinelle kontrollar. På dette grunnlaget blir det gjort opprettingar for logiske feil og uriktige oppgåver. Om naudsynt, blir statsforvaltarane kontakta for å drøfte datagrunnlaget.

.

Ikkje relevant

Tilsette i SSB har teieplikt.

SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.

Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.

Ny organisering av datainnsamlinga i 1993 gjer det usikkert om statistikken for 1993 og seinare kan samanliknast med tal frå tidlegare år. Fram til 1993 vart statistikken samla inn av laksestyra, og statistikken var knytt til innbetaling av lakseskatt. Frå 1993 vart lakseskatten borte, og statsforvaltarane overtok ansvaret for å samle inn fangstrapportane og rapportere vidare til Statistisk sentralbyrå.

Kor mange elvar og vassdrag det blir fiska i har variert over tid. Frå byrjinga av 1800-talet omfatta statistikken berre 54 av dei viktigaste elvane. Talet på elvar med registrert fangst auka monnaleg på midten av 1900-talet, og det var omkring 170 elvar med registrert fangst i 1960-åra. Dei seinare åra har det vore registrert fangst i over 400 elvar.

I 1992 kom ein ny lakselov, og med den fredingsprinsippet. Laksen blei freda mot alt fiske, og det må spesifikt opnast for fiske om det vurderast som forsvarleg. Etter reguleringar i 2021 blir det berre opna for fiske i 440 av 1284 vassdrag, mot tidlegare 1030 vassdrag. Årsaka for mange er at dei ikkje har fangstrapportering eller at større vassdrag ikkje har oppfylt plikta om felles forvaltning. Fisketider, kvotar og andre reguleringar er endra i nokre elvar, og i enkelte elver med særleg svake bestandar er det de siste årene ikkje opna for laksefiske.

Det har vore endringar som kan ha verka inn på fangstmengda frå langt tilbake i tid. Etter ei sterk avkorting av fisketida for bruk av fast fangstreiskap som laksekasser, garn og teiner i elv etter laks frå 1850 til 1900 var lengda på fiskesesongen nærmast uforandra frå 1900 til 1960. Denne typen fiske vart forbode i nesten heile landet i 1980. Berre i nokre få elvar i Finnmark og i Numedalslågen har det vore opent for bruk av fast fangstreiskap etter 1980. Allereie i 1930 var det forbode å fiske i laksetrappene, og alt fiske vart forbode rett ovanfor og nedanfor dei.

Denne statistikken gir eit bilete av den registrerte innrapporteringa av fangsten. Undersøkingar har vist at den reelle fangsten er noko høgare. Miljødirektoratet estimerer eit tillegg for urapportert fangst i si rapportering til NASCO.

2009 var første året med påbod om innrapportering av gjenutsett fisk, og kvaliteten på denne statistikken er derfor noko usikker dei første åra.

2019 er første året med rapportering av regnbogeaure og pukkellaks, og kvaliteten på desse opplysningane kan derfor vere noko usikre.

Ikkje relevant

Faktasider

Kontakt