Det foreligger nå en ny 10-årsplan for koordinert satsing på torsk.
Mens næringen selv sliter med følger av finanskrisen, har både regjeringen og forskerne tro på torskeoppdrett som et supplement til villtorsk, og som et viktig bidrag til verdiskaping langs kysten.
Plan for koordinert satsing på torsk for perioden 2010 til 2020, omfatter både oppdrett og oppfôring av villfanget torsk. I tillegg til utfordringer i selve oppdrettsfasen fra stamfisk til matfisk og i fangstbasert akvakultur, belyser den nye planen utfordringer knyttet til marked, trygg sjømat og teknologi, skriver Anne Ditlefsen på Forskningsrådets hjemmeside.
Utnevnt til vekstnæring
Det har skjedd en betydelig utvikling i torskeoppdrett siden det ble utnevnt til vekstnæring med bevilgninger over statsbudsjettet fra 2002. Siden da er det investert nesten én milliard offentlige kroner i FoU og støttefunksjoner for å utvikle torskeoppdrett.
I denne perioden er det gjort store framskritt blant annet når det gjelder produksjon av yngel, og matfiskproduk-sjonen har økt jevnt til et salg i 2008 på ca 13.500 tonn rund vekt. Samme år ble det eksportert 6.225 tonn oppdrettstorsk til en verdi av 219 millioner kroner.
Akkurat nå preges næringen av utfordringer i kjølvannet av finanskrisen. Men målene for næringen står ved lag, og forsknings- og utviklingsoppgavene kan ikke settes på vent. For å kunne redusere produksjonskostnadene på lengre sikt, er det nødvendig å løse aktuelle biologiske og teknologiske utfordringer knyttet til oppdrett av torsk, som sykdomsutfordringer og rømningsproblemer.
Skal bidra til lønnsomhet og bærekraft
Hensikten med den nye planen, er å presentere utfordringene og peke på tiltak som til sammen kan bidra til en lønnsom og bærekraftig torskeoppdrettsnæring. Det vil si en næring som drives miljømessig forsvarlig, er tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold, og som sikrer en økonomisk levedyktig og konkurransedyktig næring.
Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Den bygger videre på strategien for koordinert satsing på torsk fra 2001, revidert i 2003 og 2006.
Både forskning, næring og forvaltning har deltatt i arbeidsgruppen som har vært ledet av Baard Haugse fra Grieg Cod Farming/FHL. Mandatet for arbeidsgruppen var å konkretisere og prioritere viktige temaer for forskning i perioden 2010-2020, foreslå tiltak knyttet til utvikling og kommersialisering/salg, og gi et kostnadsoverslag for de anbefalte tiltakene.
Utfordringer og tiltak
Arbeidsgruppen oppsummerer de viktigste utfordringene og tiltakene for å bidra til lønnsom og bærekraftig næring til å være følgende:
- Kapitaltilgang og finansieringsordninger: Oppdrett er kapitalkrevende selv når omfanget er begrenset. Dette gjelder også fangstbasert akvakultur. Det er svært viktig med styrking av finansierings-ordninger som sikrer at næringen kan utvikle seg videre inntil større grad av forutsigbarhet og lønnsomhet oppnås.
- Fiskehelse: Francisellose og flere andre sykdommer hos torsk har vist seg å bli svært tapsbringende i oppdrett. Det er kritisk for næringen at det etableres behandlingsstrategier eller vaksiner som reduserer risikoen for slike sykdommer.
- Styrket markedsstrategi: Et svært viktig tiltak vil være å styrke markeds-strategien for fersk torsk. Dette går blant annet på markedsinformasjon, navn, produktegenskaper, geografiske forskjeller, forbrukerinnsikt, merking med mer.
- Kjønnsmodning: Det har vist seg vanskeligere å hindre kjønnsmodning av torsk enn for laks. Biomassetapet og kostnaden ved kjønnsmodning er betydelig, og det er også et problem i forhold til spreding av rogn og genetisk materiale. Det er derfor viktig å utarbeide effektive strategier for å unngå kjønnsmodning.
- Settefiskkvalitet: Selv om kvaliteten på yngel og settefisk er betydelig forbedret de siste årene, så er det fremdeles en oppfatning at den er for variabel og for dårlig.
- Fôr og fôring: Det må bygges ytterligere kunnskap om marine råvarer og alternative fôrråvarer og deres betydning for vekst, fôrutnyttelse, utvikling, mattrygghet, bærekraft med mer.
Tiltak og prioriteringer er inndelt i følgende temaer:
a) Plan for markedsføring, forbrukerkrav og kvalitet.
b) Plan for genetikk, avl og rognproduksjon.
c) Plan for yngel og settefisk.
d) Plan for oppfôring til slaktefisk (matfiskfasen).
e) Plan for slakt, produkt og logistikk.
f) Utfordringer og tiltak - helse.
g) Utfordringer og tiltak - miljø.
h) Utfordringer og tiltak - velferd.
i) Utfordringer og tiltak - klima.
Et siste kapittel er viet gjennomføring/organisering - forslag til økonomiske rammer. Til sammen er kostnaden ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene er anslått til 135-145 millioner kroner per år, i tillegg til investeringer og drift i verdikjeden, skriver Ditlefsen på Forskningsrådets hjemmeside.
