Rømming fra landbasert anlegg

Bilde av skadet kar. Etter skaden ble det lagt sand rundt rørene for å stabilisere disse. Før befaring var et annet kar delvis revet. Foto: Norconsult AS / Fiskeridirektoratet
Bilde av skadet kar. Etter skaden ble det lagt sand rundt rørene for å stabilisere disse. Før befaring var et annet kar delvis revet. Foto: Norconsult AS / Fiskeridirektoratet

MELØY: Om lag 4000 laks rømte da bunnen revnet i et smoltkar hos Nordland Akva AS på Skaret i Engavågen.

Feil ved fundamenteringen førte til at bunnduken revnet i karet som hadde et volum på 450 kubikkmeter. Karet som stod utendørs, inneholdt over 144 000 laksesmolt med en snittvekt på 70-80 gram. Fra skaden oppstod til karet var tømt for fisk og flere hundre kubikkmeter vann, tok det bare 3-4 minutter.

Seniorrådgiver Ingve Karlsen ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, forteller til fish.no at flere tusen levende fisk unnslapp til sjøen. Skaden inntraff den 28. mars 2010.

- Oppdretter har opplyst at det var 144.500 fisk i karet, og angitt på rømmingsskjemaet at ca 4.000 fisk har rømt til sjøen, sier Karlsen til fish.no

Det er imidlertid usikkert hvor mye av fisken som var levedyktig i saltvann.

- Fisken var ikke fullt ut smoltifisert, sier Ingve Karlsen til fish.no.

Nordland Akva AS er i sin helhet eid av selskapet Egil Kristoffersen & Sønner AS, Bø i Vesterålen.

Les også: Karsprekk på landbasert anlegg 22.07.2010

Usikkert rømmingsomfang

På rømmingsskjemaet som ble skrevet den 29. mars, dagen etter hendelsen, oppgav daglig leder i Nordland Akva AS, Per Jørgen Haugan, at det var «rømt» 140.000 laks. Videre ble det antatt at mer enn 120.000 av nevnte antall på 140.000 fisk hadde dødd umiddelbart, og med andre ord at mindre enn 20.000 fisk hadde unnsluppet.

- Fisken spredde seg på en stor del av anlegget. Det er mye død fisk i fylling, under kar, på vei, i fjæra og i bunnen på karet som sprakk. Sildegarn ble satt ut imiddelbart etter uhellet, skriver Haugan i et følgebrev til rømmingsskjemaet.

- ATP-ase målinger av fisken viser lav smoltstatus. Fisken har tydelige parr merker. Det er observert svimere i sjøen i løpet av dagen, og døende fisk. Alt tyder på at den fisken som ble skyllet på hav, vil dø i løpet av få dager. Fisken har tapt mye skjell som følge av ferden gjennom steinfyllingen, noe som igjen gjør den lite levedyktig, konkluderte Haugan.

I en oppdatering den 8. april, ble estimatet for rømt fisk tatt ned til 4000 fisk. Det ble frem til 8. april plukket 75.000 døde fisk på anlegget. Mye fisk som lå igjen i fyllingen og under karet, kunne ifølge Haugan ikke plukkes uten å sette liv og helse på spill. Antallet ble anslått til 50.000 fisk, videre ble det antatt at det lå 10.000 døde fisk på bunnen i sjøen utenfor anlegget, samt at 5.000 fisk ble spist av fugl i fjæra. Gjenfangsten begrenset seg til 270 fisk som ifølge Haugan var i meget dårlig forfatning.

Hadde ikke dobbel sikring mot rømming

I en rapport fra Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland, fremgår det at anlegget som ligger ved sjøen, manglet dobbel sikring mot rømming. Det var ikke montert hindring mot at fisk skulle rømme hvis det skjedde noe med karene, og avløpene fra karene var heller ikke installert med dobbel sikring for tilfelle av at noe skulle skje med den primære sikringen.

Fiskeridirektoratet påpekte at selskapet ville motta forhåndsvarsel om pålegg for manglende dobbel sikring.

Etter hendelsen besluttet Nordland Akva at hele uteområdet skulle saneres og bygges opp på nytt. Ny fundamentering, nye kar, nye avløp og tilførsler vil bli installert, samt avløpsledninger med god sikring. Videre vil det bli satt opp ringmur rundt anlegget. Tidlig i vår regnet selskapet med at utekarene ville være tømt for fisk medio mai 2010. 

Det arbeides for tiden med en ny Norsk Standard for landbaserte anlegg for oppdrett av fisk, som blant annet skal bidra til at de landbaserte anleggene blir mer rømmingssikre.

Les også: Standardisering av landbaserte oppdrett 21.06.2010

Naivt om lukkede anlegg

Fra en rekke interesser og aktører, særlig utenfor fagekspertisen i oppdrettsnæringen, blir det til stadighet hevdet at bare man får oppdrettsnæringen inn i lukkede anlegg i sjøen eller opp i landbaserte anlegg, så er man kvitt problemet med rømming av fisk. Det er en argumentasjon som savner dokumentasjon.

Erfaringer fra en rekke settefiskanlegg, som i prinsippet er som små landbaserte anlegg å regne, viser at oppdrettskar revner, bunnen forsvinner, feil ventiler åpnes, siler tettes til og kar flommer over eller rister er ikke der de skal være, med det resultat at både fisk og vann forsvinner ut av oppdrettskarene, og det kan oppstå rømming eller nesten rømming av fisk.

Foreløpig er det et åpent spørsmål hvordan rømmingene skal forsvinne ved også å flytte de enorme volumene av matfisk inn i lukkede anlegg. De lukkede anleggene kan naturligvis bli «rømningssikre» akkurat som en bil kan regnes som «trygg» å kjøre, likevel vil det kunne oppstå uhell og ulykker. Det vil naturligvis være andre typer svikt som forårsaker rømminger fra lukkede anlegg enn fra åpne merder, men man risikerer å bare flytte problemene med rømmingsuhell over til andre typer tekniske uhell og utfordringer.

Så langt fish.no kjenner til, er det aldri fremlagt noe forskningsmateriale som fastslår at rømming av fisk vil opphøre om oppdrett av matfisk flyttes over i lukkede anlegg i sjøen eller på land.

Selskapet NIRI AS har imidlertid gått langt i å argumentere med at rømming vil opphøre med selskapets konsept for landbaserte anlegg. Det er en argumentasjon som neppe holder vann. I beste fall gjenstår det å dokumentere påstandene, og det kan ta mange år å opparbeide solid erfaring med nye typer anlegg.

Les også: NIRI får ikkje konsesjon 14.07.2010

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Oversiktsbilde av skadet kar. Ny duk fra 2009 (med grå farge) er trukket mot senter av karet. Den grønne duken er den gamle duken som ble benyttet som ekstra sikring av bunnen. (Foto: Norconsult AS/Fiskeridirektoratet).
Oversiktsbilde av skadet kar. Ny duk fra 2009 (med grå farge) er trukket mot senter av karet. Den grønne duken er den gamle duken som ble benyttet som ekstra sikring av bunnen. (Foto: Norconsult AS/Fiskeridirektoratet).

Dukbeholder revnet

Skaden med karet i Meløy i Nordland oppstod da dukbeholder revnet i et begrenset område i overgangen mellom bunn og karvegg, og vannet strømmet da ut gjennom hullet som oppstod.

Ansatte på anlegget ble varslet om skaden ved alarm pga. lav vannstand i karet. Før skaden kunne de ansatte ikke se noen feil eller svakheter verken på dukbeholder eller på karet, og det ble ikke registrert isdannelse eller tilsig (mindre utstrømning) av vann rundt karet. Karet har en diameter på 12 meter og en total høyde på 4 meter.

Oppdrettskaret som er av en type med stålvegger, har begrenset skade etter lekkasjen. Skaden er begrenset til dukbeholderen i polyestertekstil og utvasking av finmasse rundt skadestedet. Vannmassene har strømmet ut og medført betydelig utvasking rundt flere kar. På anlegget ble det umiddelbart iverksatt tiltak for å unngå ytterligere skader på anlegget.

- Feil fundamentering

Norconsult AS har på oppdrag fra Fiskeridirektoratet utarbeidet en rapport om skaden, etter befaring på skadestedet den 14. april i år.

- Ved god fundamentering har denne type kar med kanter av stål (stålring) stor mekanisk styrke. Svakheten med konstruksjon er dukbeholderen som ligger på fundament av sand, skriver skadekonsulent Roy Egil Rørnes i rapporten fra Norconsult.

Karet er anlagt på steinfylling avrettet med fin sandmasse. Imidlertid mangler et separasjonslag. 

- Årsak til skaden er svakheter i fundamentering. Manglende separasjonslag mellom finsand og fylling har medført utvasking av finmassen under karet. Forut for skaden var det ingen indikasjon på lekkasje fra karet. Utvasking har mest sannsynlig pågått over noe tid, konkluderer Norconsult.

Et separasjonslag kan bestå av egnet fiberduk eller et 0,2 meter tykt lag av utsprengte eller knuste masser med kornstørrelse 0 – 65 mm.

Vekten av vannmassene har presset dukbeholderen ned, samtidig som toppen har vært fastholdt i øvre del av karet. I overgangen mellom bunn og vegg har dukbeholderen revnet og vannet strømmet ut.

På skadestedet ble det registrert hulrom under fiberduk lagt på avrettet fin sandmasse. I hulrommet var det større steiner og utløp for drensledning under kar. Mellom steinene var finmassen utvasket. Årsak til utvasking er mest sannsynlig gjennomstrømning av vann i området.

- Mulig vannkilde som har forårsaket utvasking er forbundet med stor usikkerhet og ansees ikke som spesielt viktig å avdekke. Dersom kar hadde vært fundamentert på god fylling, ville utvasking vært unngått, heter det i rapporten fra Norconsult.

Etter denne skaden har oppdretteren sanert uteavdelingen og planlagt etablering av ny uteavdeling i det samme området, fremgår det av rapporten.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Bilde tatt kort tid etter at skaden oppstod. Massen under og utenfor karet er vasket bort under skaden. Foto: Nordland Akva AS
Bilde tatt kort tid etter at skaden oppstod. Massen under og utenfor karet er vasket bort under skaden. Foto: Nordland Akva AS

Karet ble oppført i 2000

Uteavdelingen hvor skaden oppsto ble etablert i 1985 og har siden blitt utvidet i tre til fire byggetrinn. Siste utvidelse var i 2000 da blant annet karet hvor skaden oppstod ble oppført. Siden anlegget ble etablert har det vært flere eiere og drivere av anlegget. Dagens eier overtok anlegget i 2006.

Uteavdelingen er etablert på steinfylling som er avrettet med fine sandmasse. Oppdrettskarene i avdelingen består av plastfiber eller stålplater med aluminium-sink belegg fundamentert på såle av finsand. Skadet oppdrettskar er av typen med stålplater og aluminium-sink.

Oppdrettskaret består av en 4 meter høy stålring med diameter på 12 m. Innvendig er kar foret med en dukbeholder i polyestertekstil. Ståldelen består av glatte plater som skrues sammen og er fundamentert på underlag av finsand. Dukbeholderen er festet til en stålring i karets overkant og nedkant med stropper. Skadet kar er fundamentert på avrettet fin sandmasse. På fundament av finsand er det lagt ut ett lag med fiberduk og på fiberduk nytt lag med samme type finsand. Denne sanden er bygget opp med fall mot senter av karet. Ved karkant er lagtykkelse ca 20-30 cm. På finsand er det lagt ut ny fiberduk som underlag for dukbeholder.

Dukbeholderen ble skiftet i juli 2009. Fra juli 2009 til januar 2010 var oppdrettskaret ikke i bruk. Kar ble fylt og tatt i bruk 29. januar 2010, en knapp måned før skaden inntraff. Ved utskifting av dukbeholderen ble bunnen kontrollert og det ble ikke påvist noen feil eller svakheter. Ved fylling av karet i januar ble dukbeholder rutinemessig kontrollert for skade, fremgår det av rapporten.

E-post