Fortsatt høyt forbruk av lakselusmidler

Salget av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett var fortsatt høyt i 2015, og målt i antall kilo, økte bruken av slike midler i 2015.

Målt i antall behandlingsdoser, ble det imidlertid en svak nedgang i forbruket. Det var en økning i bruk av diflubenzuron, emamektin og hydrogenperoksid, mens bruken av azametifos, cypermetrin, deltametrin og teflubenzuron gikk noe ned. Videre så økte salget av midler mot innvollsorm i 2015. Derimot ble salget av antibakterielle midler (antibiotika) redusert i forhold til året før. Det fremgår av nye tall fra Folkehelseinstituttet.

I 2015 var bruken enda mer forskjøvet mot hydrogenperoksid. Forbruket nær firedoblet seg fra 2013 til 2014. I 2015 var økningen på 37 prosent målt i tonn. Hydrogenperoksid brukes både mot lakselus og mot amøbegjellesyke. Statistikken viser samlet salg som 100 prosent hydrogenperoksid.

– De foreløpige resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram, gir ikke grunn til bekymring for mattryggheten. Det er ikke funnet overskridelser av gjeldende grenseverdier, uttaler Mattilsynet i en kommentar til tallene fra Folkehelseinstituttet

– Alvorlig resistenssituasjon

– Økningen i bruk av lakselusmidler gjenspeiler den alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen der midlene mot lakselus har liten effekt. Høyt legemiddelbruk er et problem for resistensutvikling, fiskevelferd og miljøpåvirkning, heter det videre i kommentaren fra Mattilsynet.

Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet har derfor besluttet at tilsynet med legemiddelbruken skal øke betydelig i 2016.

Fortsatt marginal bruk av antibakterielle midler

Salget av antibakterielle midler til bruk på oppdrettsfisk i Norge har variert i perioden 2009-2015, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, er endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk marginale og salget er svært lavt; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur.

Salg av midler mot innvollsorm øker

Salget av midler mot innvollsorm var avtagende i perioden 2004-2010, men fra 2011 har salget av praziquantel økt, og i 2015 var det en kraftig økning i salget.

Økt forbruk av beroligende midler

Forbruket av isoeugenol har økt kraftig etter at dette midlet fikk markedsføringstillatelse i 2013. Isougenol er et beroligende middel til fisk, som brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering.

Forbruket av soppmidlet bronopol var relativt stabilt i perioden 2010-2012, for så å øke kraftig i 2013 og 2015.

Bruk av legemidler er strengt regulert

– Bruken av legemidler til oppdrettsfisk er strengt regulert. Det er kun tillatt å bruke legemidler som er godkjent av Statens Legemiddelverk (SLV). Godkjenning av legemidler er en omfattende prosess hvor også mattryggheten og miljøeffektene vurderes, påpeker Mattilsynet.

Det er kun autoriserte veterinærer og fiskehelsebiologer som har lov til å skrive ut resepter på legemidler til fisk. Det skal sikre at det kun brukes godkjente legemidler og at de brukes på riktig måte. Det er strenge regler for hvor lang tid det skal gå mellom medisinering og slakting av oppdrettsfisk. Det sikrer at oppdrettsfisken ikke inneholder skadelige stoffer som kan overføres til forbrukeren (tilbakeholdelsestid).

Tabelloversikter for legemiddelbruk

Tabellene 1 til 5 viser salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og sopp, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2006-2015. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

– De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres, presiserer Folkehelseinstituttet.

Kildeangivelse: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2016.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

florfenikol

302

139

166

303

287

331

191

300

403

194

flumekin

7

18

1

1

0

0

0

0

0

0

lincomycin/ spectinomycin (1:2)

50

66

70

43

57

0

0

0

0

0

oksolinsyre

1119

406

681

926

308

212

1399

672

108

82

oksytetracyklin

0

19

23

40

10

1

1

0

25

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

azametifos

66

1884

3346

2437

4059

3037

4630

3904

cypermetrin

49

30

32

88

107

48

232

211

162

85

deltametrin

23

29

39

62

61

54

121

136

158

115

diflubenzuron

-

-

-

1413

1839

704

1611

3264

5016

5896

emamektin

60

73

81

41

22

105

36

51

172

259

teflubenzuron

-

-

-

2028

1080

26

751

1704

2 674

2509

hydrogen-peroksid (100%) (tonn)

308

3071

3144

2538

8262

31577

43246

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

fenbendazol

27

1

0

0

0

0

0

0

0

0

praziquantel

145

94

91

29

11

137

423

460

625

942

Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

bronopol

492

493

751

508

1020

1003

1090

1418

1320

1733

Malakittgrønt

0,9

0,8

0,6

0

0

0

0

0

0

0

Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Benzokain1)

400

700

800

800

800

1000

800

1100

1100

1100

Isoeugenol2)

6,8

5,2

26

34

68

96

134

323

4556

15570

Trikainmesilat (metakain)

1248

1269

2164

2379

2815

3449

3481

4262

4967

5440

1) Estimert salg

2) Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk tom. 2010. I 2011 har en mindre mengde gått til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse mai 2013.

Kilde: Folkehelseinstituttet i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.