Norge bruker et stort antall fisk til dyreforsøk hvert år, og mange av forsøkene blir karakterisert som smertevoldende.
Antall forsøksdyr i 2008 var 1,92 mill., hvorav 97 prosent var fisk. Dette var en reduksjon i antall forsøksdyr i forhold til 2007, og skyldes færre fisk benyttet i kliniske utprøvinger (i oppdrettsanlegg) av vaksiner til fisk. Antallet forsøksdyr i 2008, utenom fisk og tifotkreps, var på omtrent samme nivå som de siste 10 år, - ca. 50.000. Det fremgår av Forsøksdyrutvalgets årsrapport 2008, som ble levert til Mattilsynet 27. mai 2009.
Antallet fisk brukt i utprøvinger av vaksiner i kommersielle oppdrettsanlegg varierer mye fra år til år og påvirker statistikken sterkt.
Vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, biolog Anton Krag, foreleste om temaet på Norecopas konferanse «Harmonisation of the Care and Use of Fish in Research» på Gardermoen 22.-24. september 2009.
– Over 90 prosent av alle forsøksdyr som brukes i Norge er fisk. Selv om undersøkelser viser at fisk kan føle smerte, ble nesten 25.000 fisk brukt til smertevoldende dyreforsøk i 2008, opplyser Krag til Dyrevernalliansen sin nettside.
Les også: Vant frem med klage mot lakseforsøk 06.08.2009
– Mange fisk til smertevoldende dyreforsøk
I 2008 ble det gitt 510 tillatelser til dyreforsøk i Norge. Av disse gjaldt 201 dyreforsøk med fisk. Mens 2 prosent av dyreforsøkene med pattedyr og fugler ble kategorisert som smertevoldende, var hele 8 prosent av dyreforsøkene med fisk registrert som smertevoldende. Totalt 24.863 fisk ble brukt til smertevoldende dyreforsøk. Til sammenligning måtte 2.712 pattedyr lide samme skjebne, opplyser Krag. [1]
– Smertevoldende prosedyrer som regnes som en del av vanlig fiskeoppdrett, telles vanligvis ikke med som "smertevoldende" dyreforsøk. Dette betyr at for eksempel smertefulle bivirkninger etter vaksinasjon for fisk ikke er regnet med, sier Krag.
Bedøvelse og smertelindring
– Å gi god bedøvelse til fisk er utfordrende, fordi det involverer mange forskjellige arter, vannforhold mv. Få av metodene som er i bruk, har blitt validert (formelt vurdert og godkjent) med tanke på dyrevelferd. Enkelte metoder som gir fiskene klart ubehag er fortsatt i bruk, sier Krag. [2,3]
Det finnes ingen praktiske smertestillende midler til bruk for forsøksfisk. [4]
Etiske utfordringer
– Moderne prinsipper for bruk av dyreforsøk er i liten grad tatt i bruk for fisk. Dette gjelder for eksempel bruken av prinsippene "3R" - som står for reduksjon av antall dyr per forsøk (Reduction), forbedring (Refinement) og erstatning av dyr med andre metoder (Replacement), forteller Anton Krag.
– Det er fortsatt vanlig å utsette fisk for dyreforsøk som ikke anses som etisk akseptable når pattedyr er involvert. Holdningen synes å være at så lenge det ikke er bevist at forsøkene er lidelsesfulle for fisk, så aksepteres de. Dyrevernalliansen etterlyser en føre vàr-holdning til bruk av fisk i dyreforsøk, uttaler Krag.
Den vanlige oppfatningen om at fisk er ufølende vesener som styres av mekaniske instinkter begynner å forsvinne. En økende mengde vitenskapelige publikasjoner viser at fisk kan føle smerte, mener Dyrevernalliansen.
– Fra en akademisk synsvinkel vil det alltid være rom for tvil, men tvilen bør komme fisken til gode, sier vitenskapelig rådgiver Anton Krag. Han viser til at det fra en biologisk synsvinkel virker logisk at fisk kan føle smerte. Fiskehjernen og pattedyrhjernen fungerer på lignende måte, og har felles opphav, sier Krag. [5,6]
Fisk omtales ofte i tonn, ikke som antall individer. I forbindelse med dyreforsøk benyttes begreper som formilder det som egentlig skjer. Dette gjelder både i norsk dagligtale og i forskningsrapporter, som ofte skrives på engelsk.
Begrepet "uniformly lethal" betyr for eksempel at alle fiskene dør i forsøksoppsettet. At fiskene "brukes" eller "ofres" betyr at de blir drept i forbindelse med dyreforsøket.
– Mangel på metoder og retningslinjer
– Sammenlignet med dyreforsøk på pattedyr og fugler, finnes det lite vitenskapelig kunnskap om bruken av fisk som forsøksdyr. Det finnes heller ingen databaser for alternativer til fiskeforsøk. Det eksisterer foreløpig heller ingen standardisert forsøksfisk, noe som gjør at antallet individer blir veldig høyt. Også spesifikke retningslinjer for bruk av forsøksfisk er det mangel på, og internasjonale vitenskapelige publikasjoner har hittil hatt lavere fokus på etikk i forhold til forsøksfisk enn andre dyr, sier biolog Anton Krag i Dyrevernalliansen.
Referanser*
[1] Forsøksdyrutvalgets årsrapporter og referater 2008.
[2] Bo A. et al., Species-specific welfare aspects of the main systems of stunning and killing of farmed atlantic salmon, Scientific Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare, The EFSA Journal 2012:1-77, 2009.
[3] Snyder, D.E., Electrofishing and its harmful effects on fish, Information and Technology Report USGS/BRD/ITR--2003-0002: U.S. Government Printing Office, 2003.
[4] Ross G.R. & Ross B., Anaesthetic and sedative techniques for aquatic animals, Blackwell publishing Ltd, 2008.
[5] Brown C. et al., Fish cognition and behaviour, Blackwell Publishing, 2006.
[6] Branson E.J. (editor), Fish welfare, Blackwell Publishing Ltd, 2008.
*Kilde: Dyrevernalliansen
